Prevensjonsguide — Hvilke prevensjonsmetoder er tilgjengelige og hvordan fungerer de?

Prevensjon med kun ett hormon. Når vi snakker om prevensjon med ett hormon snakker vi ofte om «gestagen». Noen bruker ordet «progestagen» eller «progestin» istedenfor «gestagen», men det er det samme hormonet. Gestagen gjør at slimet i livmorhalsen blir seigere/tykkere og vanskeligere for sædceller å komme gjennom. Det gjør også livmorslimhinnen tynnere, noe som gjør den mindre mottakelig for befruktede egg. Prevensjon med gestagen er hormonspiraler, p-sprøyte, p-stav, gestagen p-piller og minipiller. Prevensjonsmetodene inneholder forskjellige nivåer med gestagen. Prevensjonsmetoder med middels til høye doser gestagen kan forhindre eggløsning, men dette gjelder ikke de med lave doser (hormonspiral og minipiller). Kvinner som har risiko for blodropp, hjerte- og/eller karsykdommer kan bruke gestagen-metoder fordi det ikke inneholder østrogen (østrogen kan øke risiko for disse kvinnene).

Bivirkningene for prevensjonsmetoder med gestagen er veldig likt på tvers av de ulike metodene. Mange får blødningsforstyrrelser eller uforutsigbare blødninger. Dette går ofte over innen 3 måneder. Noen opplever at blødningene forsvinner helt. Andre bivirkninger kan være økt appetitt og vektøkning, hodepine, ømme bryster, kviser, nedstemthet/depresjon, irritabilitet og redusert sexlyst. Ømme bryster, hodepine, depresjon og kviser er sjeldne og ofte forbigående. Under følger forskjellige prevensjonmetoder som kun inneholder én type hormon, gestagen.

Hormonspiral inneholder kjønnshormonet gestagen. Hormonspiral kan man ha inntil 3 eller 5 år, avhengig av mengden hormoner i spiralen. Spiralen settes inn i livmoren (livmorhulen). Hormonet skilles ut i svært små doser hele tiden hvert døgn. I den første tiden påvirkes vanligvis ikke eggløsningen, men etter et halvt til ett år kan eggløsningen stanse og menstruasjonen bli sjelden eller forsvinne helt (mer enn 20% mister etter noen måneder menstruasjonen helt). Spiralen hindrer graviditet ved å gjøre slimhinnene i livmorhalsen tykkere/seigere som gjør det vanskelig for sædceller å komme seg til livmoren. Livmorslimhinnen blir også tynnere, og dermed mindre mottakelig for et befruktet egg. Hormonspiral er et veldig sikkert prevensjonsmiddel, og i løpet av et år vil færre enn 1 kvinner av 100 kvinner som bruker hormonspiral bli gravide. De aller fleste kvinner som er friske kan bruke spiral. Den kan også brukes av ammende kvinner. I tillegg til vanlige bivirkninger kan den gi smerter i rygg og underliv. Det er vanlig med uregelmessige blødninger den første tiden. Hormonspiral kan være et godt alternativ fordi som plages med store menstruasjonsblødninger, eller får kraftige smerter/blødninger av kobberspiral.

P-stav er et implantat — en liten bøyelig stav laget av plast. Den er ca. 4 cm lang og 2 mm i diameter. Den er omtrent på størrelsen med en fyrstikk. P-staven legges under huden på innsiden av overarmen. P-staven kan ikke knekke. P-staven skiller ut gestagen. Den skiller ut mest hormoner i starten, mengden som skilles ut avtar over tid. P-stavens varighet er 3 år, og anses som det sikreste prevensjonsmiddelet som finnes (0 av 100 kvinner blir gravide om de bruker P-stav ett år). De fleste kvinner kan bruke p-stav. Mengden hormoner som skilles ut er lavere enn ved vanlige p-piller og dermed kan bivirkningene være mildere enn ved bruk av p-piller.

P-sprøyte inneholder gestagen og hindrer befrukting på samme måte som hormonspiralen. Sprøyten settes av helsepersonell i overarmen eller i rumpemuskelen. Sprøyten må settes hver tredje måned. P-sprøyten fungerer ved at den hemmer eggløsning, gjør slimhinnene i livmorhulen seigere, og at slimet i livmorhalsen forandres slik at det er vanskelig for sædceller å komme seg til livmorhulen. Settes sprøyten første eller andre menstruasjonsdag virker beskyttelsen med en gang. P-sprøyte kan brukes av ammende, men veldig små mengder hormon kan gå over i morsmelken, men dette har ingen innvirkning på barnet.

Nye minipiller/Gestagen P-piller fungerer som de andre gestagen-metodene. De aller fleste friske kvinner kan bruke disse pillene. Pillene tas til samme tid hver dag. Hvis du glemmer én tablett, men det har gått mindre enn 36 timer siden forrige tablett, er du likevel beskyttet mot graviditet. I motsetning til vanlige p-piller har man ikke en ukes pause, men tar en tablett hver dag.

«Gamle» minipiller ligner på p-piller, men er uten østrogen. I motsetning til p-piller med gestagen og østrogen må Minipiller må tas til samme tid hver dag, og man har ikke pause som ved vanlige p-piller. Hvis man ikke tar pillen til samme tid (innen tre timer fra fast tid), reduseres beskyttelsen og det anbefales å bruke kondom de neste to dagene. Har du hatt samleie innenfor 5 dager før glemt pille, anbefales nødprevensjon og graviditetstest etter 3 uker. Små mengder hormoner kan passere over til morsmelken, men det påvirker ikke barnet eller melkemengden. Dersom du bruker antibiotika, eller medisiner mot epilepsi kan denne prevensjonen være mer usikker (det kan påvirket opptaket i tarmen). Snakk med legen din om dette.

Kombinasjonspreparater inkluderer p-plaster, p-ring og p-piller. Disse preparatene inneholder en eller de to hormonene: østrogen og gestagen. Gestagen hindrer først og fremst eggløsning. Prevensjonsmidler som inneholder østrogen er ikke anbefalt for ammende, fordi østrogen kan bidra til å redusere melkemengden. Under følger forskjellige prevensjonsmetoder som har en kombinasjon av disse to hormonene.

P-piller er kanskje et av de mest kjente prevensjonsmetodene i Norge. P-piller inneholder både østrogen og gestagen. Det finnes mange merker, og de har ofte litt varierende innhold av de to hormonene. De fleste kvinner kan bruke p-piller, men på grunn av hormonet østrogen er det noen personer som ikke kan bruke det av medisinske årsaker (som for eksempel de som har eller risiko for å få hjerte- og karsykdommer). Dette vurderes av legen.

P-piller tas hver dag, men med en pause mellom hvert brett med piller. En gjennomsnittlig syklus er på 28 dager. Ett brett inneholder derfor 21 piller, slik at du har 7 dagers pause. Noen brett har 28 piller på ett brett, der 4 eller 7 av de siste dagene er hormonfrie piller (jukse/sukkerpiller). Noen merker har annen farge på de siste pillene i brettet. Fordi man har disse pausene er som regel menstruasjonene, eller blødningene som vi kaller det, regelmessige. Det er også mulig å forskyve blødningene ved å ta hormonpiller istedenfor placebo/pause, eller hoppe over pausene.
P-plaster inneholder også en kombinasjon av gestagen og østrogen. Stoffene blir tatt opp gjennom huden istedenfor gjennom tarmen (som gjøres når man tar p-piller). Plasteret kan brukes av de fleste, men også her avhenger det av andre medisinske tilstander (samme som med p-piller med østrogen). Plasteret er 4,5 x 4,5 cm stort og skiftes ut én gang i uken i tre uker, også har man én ukes pause. Også med denne metoden kan man ha kontroll over blødninger ved å forskyve eller hoppe over blødninger. Noen opplever mindre blødninger og mindre smerte ved bruk av p-plaster. P-plaster beskytter like godt mot graviditet som p-piller og p-sprøyte. Sikkerheten tilsvarer at statistisk sett blir 0.6 av 100 kvinner blir gravide per år ved bruk av p-plaster.
P-ring har også en kombinasjon av gestagen og østrogen. P-tingen settes opp i skjeden av kvinnen selv. P-ringer skal sitte i skjeden i tre uker sammenhengende, og tas ut i en uke av gangen. Som med mange andre prevensjonsmetoder kan du forskyve eller hoppe over blødning, og mange får mindre smerter og blødningsmengde. Fordi det er østrogen også her, bør man snakke med legen om sine medisinske tilstander og risiko med tanke på blodpropp, hjerte- og karsykdommer.
De vanligste bivirkninger med kombinasjonspreparater er hodepine, ømme bryster, tørrhet i skjeden, kvalme, økt utflod, humørsvingninger, depresjon, kviser og mindre sexlyst. Mellomblødninger kan også skje, men disse er som regel ikke farlige (oppsøk lege hvis du mistenker sykdom, har hatt ubeskyttet sex eller de varer over 3 måneder). Ofte er bivirkningene verst i begynnelsen, men pleier å gå over i løpet av de første 3 månedene. Det er du selv som avgjør om du syntes bivirkningene er ille nok til å avslutte eller bytte prevensjonsmetode.

Husk at diaré, omgangssyke, antibiotika (som følger av løs mage eller ved bruk av rifampicin), noen naturmidler (eksempelvis johannesurt) og noen medisiner kan påvirke effekten av hormonprevensjon. Snakk med gynekologen eller legen din om dette.

Under ser du bilde av de ulike prevensjonsmidlene som inneholder hormoner:

Prevensjon uten hormoner kan være et alternativ for deg som ikke ønsker hormoner eller for deg som ikke kan bruke hormonprevensjon.

Kobberspiral kan være et alternativ hvis du ønsker en sikker langvarig (opp til 5 år) prevensjon uten hormoner. Spiralen fungerer lokalt, og den fungerer ved at spiralen skiller ut små mengder med kobber som virker lokalt på slimhinnene i livmorhulen slik at egg ikke klarer å feste seg til livmorveggen. Dette prevensjonsmidlet har høyest beskyttelse mot uønsket graviditet av prevensjonsmidlene uten hormoner. Studier viser at bruk av kobberspiral fører til mindre enn ett svangerskap per 100 kvinner per år. Kobberspiral kan brukes som nødprevensjon dersom spiralen settes inn innen 5 dager etter ubeskyttet samleie. Kobberspiral anbefales for kvinner som har aktiv brystkreft, eller som tidligere er behandlet for det (prevensjonsmidler med hormoner anbefales ikke for disse kvinnene).

Kondom er også et alternativ dersom du ønsker å beskytte deg mot graviditet. Det er likevel en risiko for å bli gravid med kondom, og det avhenger av at man vet hvordan man bruker kondom og at kondomet ikke sprekker. Husk at kondomer er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot kjønnssykdommer.

Pessar er også et prevensjonsmiddel uten hormoner og fungerer som en mekanisk barriere. Det er en type ring/skål som er av plast eller gummi, og som blokkerer sædceller fra å nå from i livmoren. Den plasseres i skjeden slik at ringer ligger tet mot skjedeveggen og dermed blokkerer forbindelsen mot livmorhalsen og livmorhulen. Når man bruker pessar skal man også bruke en sæddrepende krem/gel. Pessar er ikke mye brukt i Norge, og beskyttelse mot graviditet med pessar avhenger mye av riktig bruk. Pessaret krever planlegging og må settes inn før samleie, og sitte inne i 6 timer etter samleie.

Det er svært få bivirkninger med hormonfri prevensjon. Noen kan oppleve bivirkninger med hormonfri prevensjon, men bivirkningene er ikke de samme som ved hormonprevensjon. Med kobberspiral kan noen kan oppleve kraftigere menstruasjoner i form av kraftigere blødninger og/eller kraftigere smerter. Ved bruk av kondom kan noen få oppleve kløe, svie eller irritasjon.
Under ser du bilder av de ulike prevensjonsmidlene uten hormoner:

Kilder:
Sex og samfunn
NHI: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

Husk at begge parter har et felles ansvar. Det gjelder både samtykke, beskyttelse mot uønsket graviditet og kjønnssykdommer.