Overgangsalder

Kvinnehelse er viktig gjennom hele livet. Nye faser kan gi nye utfordringer. Har du spørsmål eller plager relatert til overgangsalder? Gynekologen hos oss kan lytte og bistå deg i det du måtte lure på.

I overgangsalderen skjer det hormonelle forandringer. Produksjonen av østrogen og gestagen avtar gradvis, før det stopper helt. Noen kan ha få plager eller lett ubehag, men andre kvinner kan få store plager.

Fra puberteten til overgangsalderen produserer eggstokkene østrogen og gestagen. Hormonene dannes hver måned i en syklus på fire uker, der østrogen produseres i de første to, og gestagen i de siste to ukene. Hormonene lages for at eggene skal modnes. I tillegg påvirker hormonene urinveier, livmor, skjede og knokler. I overgangsalderen modnes egg, men det produseres ikke nok hormoner. Det er mangelen på dette som skaper plager man forbinder med overgangsalderen.

Overgangsalderen defineres som tidsrommet rundt din siste menstruasjon. Tidspunktet du har din siste menstruasjon er menopause, årene rundt din siste menstruasjon er kalt klimakteriet eller overgangsalderen. Vanligvis er denne tiden ca. 1 år før og etter din siste menstruasjon. Overgangsaldere kan vare noen få måneder for noen, men opp til 10 år for andre.

Tidspunktet man kommer i overgangsalderen varierer mellom 45-50 år, der gjennomsnittet har en alder på 52,9 år. Det er flere faktorer som kan avgjøre når du kommer i overgangsalderen. Dette kan være arv/genetiske faktorer, kroppsvekt, alder ved første menstruasjon, røyking og eventuelle sykdommer. Fra de fleste kvinner er 55 starter et nytt liv uten menstruasjon, og hormonene balanserer seg.

Tidlig overgangsalder

Noen kvinner kan oppleve å komme i overgangsalderen selvom man er under 45 år. Dette kalles for en prematur overgangsalder. Dette kan skje som følger av sykdommer, fjerning av eggstokker, kreftbehandling (cellegift) eller som følger av genetiske årsaker. Kvinner som røyker kommer tidligere i overgangsalderen enn kvinner som ikke røyker.

Symptomer og plager

Symptomer på overgangsalder kan utarte seg både fysiske og psykiske symptomer. Hele 3 av 4 kvinner har plager i overgangsalderen.

Fysiske symptomer kan være:

  • Tørr skjede
  • Hetetokter (80% av kvinner får dette!)
  • Blødningsforstyrrelser
  • Nattesvette/svettetokter
  • Hodepine
  • Hjertebank
  • Søvnproblemer
  • Benskjørhet
  • Uregelmessig menstruasjon og lengre tid mellom hver menstruasjon
  • Urinlekkasje/inkontinens

Av det du ikke ser blir både skjeden og livmoren mindre, og livmormunnen vil lukke seg gradvis. Slimhinnene i livmor, blære og urinveier blir også tørrere og tynnere.

Psykiske symptomer kan være:

  • Humørsvingninger
  • Nedstemthet
  • Uro
  • Angst
  • Konsentrasjonsproblemer
  • Lavt energinivå
  • Irritabilitet

Nedsatt sexlyst kan også være et symptom, blant annet som en årsak av lavere nivåer av østrogen og testosteron, tørrere skjede, men også psykisk som følger av selvfølelse ved overgangsalder.

Undersøkelse og behandling

Hvis du går til gynekolog med overgangsplager vil gynekologen foreslå en gynekologisk undersøkelse og en samtale der man kartlegger syklus og eventuelle plager. Kommer man i overgangsalderen tidligere enn 45 år kan det være aktuelt med blodprøve som sjekker hormonnivåer.

​Noen kvinner benytter seg av hormontilskudd i en periode. Dette kan lindre hetetokter, nattesvette og slimhinnerproblemer. Det er noe risiko assosiert med østrogenbehandling, og det anbefales ikke at man går på dette i mer en 5 år på grunn av økt risiko for brystkreft.

Behandling av lokale plager kan behandles med østrogentilskudd i form av vaginale stikkpiller, vaginal krem eller hormonring i skjeden som byttes hver tredje måned. Denne typen behandling hjelper ikke for hetetokter. Det finnes alternativer for kvinner som ikke tåler østrogenbehandling og medikamenter for hetetokter.

Får man behandling kan det være lurt at man går til kontroll hos legen en gang i året for å drøfte effekt, hvorvidt man skal fortsette behandling eller ikke, og vurdere risiko i samråd med legen.

Ta kontakt med en gynekolog eller lege for å diskutere alternativene som kan passe for deg.

Ønsker du å bestille time? Da kan du gjøre det her

Bestill time